Close
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Kva gjer Norec

  • Om Norec
  • Dette gjer vi
  • Kjerneverdiar
  • Historia vår
  • Etiske retningslinjer

Om Norec
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) er eit forvaltningsorgan underlagt Utanriksdepartementet. Vi skal medverke til å nå dei overordna måla i norsk utviklingspolitikk, og er ein del av Norges samla innsats for å gjennomføre 2030-agendaen.

Verkemiddelet vårt er gjensidig utveksling. Det vil seie at vi jobbar med internasjonale partnarskap som ønsker å bruke utveksling til å lære av kvarandre og utvikle seg.

Norec er det einaste kompetansesenteret for internasjonalt utveksling i Norge. Vi skal spreie kunnskap og inspirasjon om metoden vår til både organisasjonar, institusjonar og privat næringsliv.

Hovudkontoret ligg i Førde. Direktøren er tilsett på åremål for fire år, med moglegheit for ein forlenging på ytterlegare fire år.

Dette gjer vi
Norec gir tilskot, oppfølging og kursing til om lag 220 partnarar frå ei rekke ulike land. Partnarane våre består av organisasjonar, institusjonar og bedrifter i Norge, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Desse jobbar saman om å løyse globale problem, ut frå lokale behov og føresetnader.

Norec er eit norsk kompetansesenter for utvekslingssamarbeid. Vi kan gje råd, informasjon og tilby erfaringsutveksling for organisasjonar, institusjonar og bedrifter som ønsker å sende og/eller ta i mot tilsette på arbeidsopphald.

Tilskotet vårt går til at partnarane skal kunne utveksle tilsette eller medlemmer seg i mellom. Utvekslingane skal vere langsiktige og skje i fleire rundar over fleire år. Både partnarane og dei som reiser på utveksling – deltakarane – skal jobbe aktivt både under og etter utvekslinga for å sikre eit best mogleg miljø for læring.  

Alle partnarane og deltakarane får kursing og oppfølging både før, under og etter utveksling. Kursa legg opp til aktiv deltaking og varierte læringsmetodar, for å auke motivasjonen for å vere ein endringsaktør og stimulere til refleksjon. Slik sikrar vi at alle involverte får kjennskap til utvekslingssamarbeidet, og kan sette det i ein global kontekst.

Kjerneverdiar
Gjensidigheit er ein overordna verdi og ei rettesnor for Norec. At eit partnarskap er gjensidig betyr at alle både bidreg og får noko ut av det. Alle partar er likeverdige i eit gjensidig partnarskap. Kvar aktør har myndigheit i prosessar og avgjerder som gjeld dei. Partnarane skal samarbeide om å utforme prosjekt, mål, rekruttere og følgje opp deltakarar, samt openheit om ressursbruk og budsjett. Dei set seg eigne mål, men som partnarar forpliktar dei seg til å hjelpe kvarandre med å oppnå desse måla.

Tillit er tidskrevjande å bygge. Vi veit at gjensidigheit i eit partnarskap utviklast over tid. Denne tilliten som oppstår fører til deling av ansvar, eigarskap til kvarandre sine resultat og ei felles forståing av utfordringar. Gjensidigheit tydeleggjer bidrag, respekt og eigarskap til eigne målsettingar, og gir rom til å delta i utviklinga av eige samfunn.

I tillegg til gjensidigheit har Norec nokre åtferdsverdiar som skal kjenneteikne både tilsette og deltakarar. Dei er forma som verdipar, og viser korleis vi skal takle fleire dimensjonar samstundes: Utfordre og vise respekt. Vere engasjert og profesjonell.

Fra Fredskorpset til Norec - fra bistand til gjensidighet
Fredskorpset ble opprettet i 1963, etter modell av det amerikanske Peace Corps. Tanken bak et fredskorps var solidaritet med verdens fattige og troen på internasjonalisering og gjensidig forståelse som veien til fred. test

Unge, idealistiske mennesker med kompetanse skulle reise ut til land hvor de kunne bidra til mest mulig effektiv utviklingshjelp. Fredskorpserne skulle være fagpersoner og eksperter. Målsetningen var å bidra til økonomisk og faglig utbygging i utviklingslandene og å fremme menneskelig kontakt og forståelse over landegrensene. Omlag 1500 nordmenn ble sendt ut av Fredskorpset i perioden 1963-1999.

Gjensidig utveksling fra 2001
Det gamle Fredskorpset kom under press fra både politisk og faglig hold i løpet av 90-tallet. Det ble vanskelig å skille Fredskorpset fra annen ekspertbistand. I 2001 ble Fredskorpset re-etablert med klarere ungdommelig profil og større vekt på verdiene solidaritet, likeverd og gjensidighet. Organisasjonen ble lagt direkte under Utenriksdepartementet, med eget styre, og var ikke lenger en del av Norad.

Partnerskap og gjensidighet stod nå sentralt i utvekslingsordningen. Fredskorpset rekrutterte ikke lenger deltakere selv, men gav økonomisk støtte til gjensidig utveksling av deltakere mellom virksomheter i Norge og utviklingsland, og etter hvert også mellom land i sør.

Gjennom utveksling på tvers av landegrenser, skulle Fredskorpset bidra til å oppnå en større grad av likeverd, gjensidighet, åpenhet og solidaritet mellom mennesker i nord og sør. Fredskorpset skulle bedre befolkningens muligheter til å sette sine egne utviklingsmål og til å nå disse, samt bidra til bedre deltakelse fra utviklingslandene i internasjonalt samarbeid. Gjensidig læring ble også en viktig brikke til økt kulturell forståelse og kunnskap i Norge om de grunnleggende behov for en mer rettferdig fordelingsstruktur mellom nord og sør. Fredskorpset jobbet blant annet med nettverksarrangement i hele Norge for å øke engasjement og innsikt i nord-sør spørsmål.

Under UD
I 2009 ble styreordningen lagt ned og vedtektene byttet ut med en instruks fra Utenriksdepartementet. Denne la vekt på at Fredskorpset skulle medvirke til å gjennomføre det overordnede mål for Norges samarbeid med utviklingslandene. Fredskorpset skulle særlig arbeide for målsetningen om en verden der grunnleggende menneskerettigheter blir realisert. Med dette for øye skulle Fredskorpset bidra til kontakt og samarbeid mellom enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner i Norge og utviklingsland, bygget på solidaritet, likeverd og gjensidighet.

Fredskorpset forandret seg med re-etableringen i 2001. Andelen sør-sør prosjekter økte, fordi effekten av utveksling mellom land med de samme utfordringene i mange tilfeller var svært fruktbar. Satsingen på ungt lederskap og deltakelse i samfunnsutviklingen ble også satt i sentrum. Mange samarbeidsland hadde en høy arbeidsledighet og en befolkning der 50 prosent var under 25 år. Entreprenørskap, utdanning og lokale rollemodeller kunne være med å løse utfordringene landene stod overfor.

Nytt navn, ny by og ny instruks
I 2018 ble hovedkontoret til Fredskorpset flyttet fra Oslo til Førde. Med flyttingen kom også ny instruks og nytt navn. Fredskorpset ble til Norec,

Norec skal skape bredt engasjement for menneskerettigheter og internasjonale utviklingsspørsmål, med unge mennesker som særlig målgruppe. Å fremme global nettverking og bygge broer blir viktig i den videre utviklingen. Noregs samarbeidspartnere består av enkeltindivider. Møter over landegrensene utvider perspektiver og endrer holdninger, og øker kunnskapen og erfaringene som kan skape et bedre samarbeid. Norecs kjerne ligger i å skape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå.

Ledelse
Tor Elden var først generalsekretær og deretter direktør i Fredskorpset i perioden 2000–2008. Fra august 2009 var Nita Kapoor direktør, etterfulgt av Hege Hertzberg fra august 2017 til februar 2018. Nåværende direktør er Jan Olav Baarøy. 

Etiske retningslinjer
Arbeidet i Norec er tufta på likeverd, solidaritet og gjensidigheit. Våre etiske prinsipp står i sentrum av desse verdiane. Deltakarar, partnarar og medarbeidarar er alle saman ambassadørar for Norec, og skal opptre i samsvar med disse etiske retningslinjene i arbeidet vårt og i våre relasjonar til andre.

Vi er kulturbevisste
Vi set oss inn i lokale lover og reglar, kultur og tradisjonar, og oppfører oss på ein måte som viser respekt for dette.

Vi respekterer menneske si verdigheit
Gjennom måten vi opptrer på, viser vi respekt overfor alle enkeltpersonar, uansett rase, kjønn, religion, hudfarge, nasjonalt eller etnisk opphav, språk, seksuell legning, alder, sosioøkonomisk status, politisk overtyding eller eventuelle andre særtrekk. Vi aksepterer ikkje noko form for trakassering, misbruk eller diskriminering.

Vi er ansvarlege
Vi vurderer miljøkonsekvensane av aktivitetane våre. Vi utnyttar ikkje vår posisjon for å oppnå fordelar for oss sjølve eller andre. Vi har nulltoleranse overfor korrupsjon og andre finansielle avvik, og vi rapporterer uakseptable forhold eller uakseptabel åtferd.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Mer informasjon

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Mer informasjon