God sykepleie og hud-til-hud-kontakt mellom mor og barn fører til økt ammefrekvens. Dette leder til overskuddsproduksjon av morsmelk som kan doneres til andre syke nyfødte der mor selv ikke er i stand til å kunne bidra. Dette er svært kostnadseffektive tiltak med overlevelse og medisinske fordeler for både mødre og barn som resultat.

Resultater
Målet i prosjektet er å redusere barnedødeligheten gjennom å implementere amming og morsmelk som eneste ernæring for det nyfødte barnet i tråd med WHOs internasjonale retningslinjer. Dette gjøres gjennom satsing på helhetlig og evidensbasert sykepleie og medisinsk behandling.

 

Bare halvparten fikk morsmelk
Gjennomgående var det bare ca halvparten av barna som fikk morsmelk enten ved amming eller utpumpet melk ved de indiske avdelingene før prosjektstart. Dette skyldtes flere forhold som at barna var overført fra andre sykehus uten at mødrene fulgte med barnet ved innleggelse, at mødrene var for syke selv, at avdelingene er svært underbemannet og at sykepleierne i stor grad fungerte som legenes assistenter med fokus på administrasjon av medikamenter og annen behandling.

 

Melkebanker og ammeveiledning
Etter at samarbeidet ble etablert er situasjonen endret dramatisk ved at alle barn ved avdelingene i Kolkata og Jaipur mottar sin egen mors melk eller donert melk. Alle sykehusene har nå melkebanker med egen stab til å drifte disse i henhold til protokoller og retningslinjer. Utvalgte sykepleiere har fått spesialopplæring som ammeveiledere (lactation consultants) og jobber målrettet med ammeveiledning. Nyfødtavdelingen ved Kalawati Saran Children’s Hospital var sist ut og åpnet sin melkebank den 7. juni 2017 og vil fremover ha en ledende rolle i veiledning og utvikling av nyfødtmedisin i offentlig sektor i hele India.

 

Morsmelk gir bedre ernæring
For barna innebærer dette bedret ernæringstilstand og bedre beskyttelse mot infeksjoner og raskere modning av hjerne, lunger og hud. Morsmelken reduserer også risikoen for andre kjente farer knyttet til prematuritet og sykdom så tidlig i livet som skader på tarmkanal og andre organer, det lindrer stress og øker velvære. For mødrene har melkeproduksjon flere helsegevinster både på kort og lang sikt. Utskillelsen av såkalt ammehormoner fører til bedre sammentrekning av livmor etter fødsel og reduserer derfor blødninger og infeksjoner. Forskning har vist at amming beskytter mot en rekke sykdommer som for eksempel kreft i det lange løp.

 

Nyfødtavdelingene har åpnet opp for at foreldre, primært mødre, kan få komme på avdelingene der barna er innlagt, delta i stell og sitte med barnet hud mot hud. Dette avlaster sykepleierne i den pressede arbeidssituasjonen de er i og må regnes som et positivt bi-resultat i prosjektet. Det har allikevel vært noe utfordringer knyttet til hygiene ved å la pårørende slippe inn til disse syke og små barna «rett fra gaten», men fordelene må sies å veie opp for disse ulempene.

 

Hvorfor
Tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten nådde gode resultater på å overleve sin femårsdag særlig gjennom omfattende vaksinasjonsprogrammer. En utsatt gruppe forble uendret på statistikken; de nyfødte som skulle overleve sin første leveuke.

 

India har hatt dystre tall for sine syke nyfødte både på overlevelse og helseutfall. Mangelfull fødselsomsorg og vanskelige hygieniske forhold fører til blødninger, surstoffmangel og infeksjoner som truer både mor og barn. Enkle kostnadseffektive tiltak som hud-til-hud-kontakt og amming beskytter det nyfødte barnet mot infeksjoner på flere måter.

 

Naturen er viselig anlagt slik at ved tidlig kontakt mellom mor og barn koloniseres barnets sterile overflate med mors hudflora og hindrer at potensielt skumle bakterier tar plass. Videre er mors egen melk designet i balanse med hennes bakterieflora og er derfor i tillegg til å ha spesialdesignet næringssammensetning tilpasset barnets behov også stappfull av antistoffer som holder infeksjoner på en armlengdes avstand.

 

For det syke nyfødte barnet kan det derfor utgjøre forskjell på liv og død om det får være i kontakt med mor og får mors melk. Morsmelk blir derfor som både mat og medisin å regne. Hudkontakt og varsom håndtering reduserer også stress hos barnet og bidrar til bedre temperaturregulering. Dette hindrer unødvendig feilbruk av energi for disse små som trenger hver eneste kalori på å bli friske.

 

Hva
Oslo universitetssykehus (OUS) har gjennom flere år jobbet gjennom institusjonelle helsepartnerskap med offentlige sykehus i India støttet av Fredskorpset. Prosjektene har hele veien hatt et tungt sykepleiefokus, men også med støtte av leger, ledelse og teknisk personell. Utveksling av sykepleiere, leger og medisinteknisk personell for gjensidig utveksling av kunnskap og kompetanse, mengdetrening og å lukke gapet mellom teoretisk kunnskap og praksis har gitt resultater.

 

Fredskorpsmodellen består i gjensidig utveksling av personell, ideer, kunnskap og kompetanse over tid. Deltakere reiser til hverandres institusjoner og deltar i arbeidsfellesskapet skulder ved skulder. Målsetningene bygger på lokale behov og ønsker hos partnerne og skal være i tråd med nasjonale føringer. Partnerskapet forplikter seg gjennom skriftlige resultatrammeverk og avtaler, og det kreves gjensidighet i alle ledd. Programmet er laget for å skape unge leder for fremtidens helsesystemer, og det er en øvre aldersgrense på 35 år for å reise ut som deltaker. Samtidig er det behov for erfaring og kompetanse på høyt nivå i slike prosjekter som ivaretas gjennom ressurspersonell og voluntører som bidrar systematisk.

 

Samarbeidsavtalen er for tre år av gangen og personell utveksles for 6-12 måneders kontrakter.

 

Prosjektet dokumenterer også sin fremgang ved å inkludere forskningsarbeid. Hovedmålsettingen er å redusere barnedødeligheten og bedre helseutkommet gjennom enkle tiltak.

 

Hvem
Det er Oslo universitetssykehus, Sir Padam Pat Mother and Child Health Institute (JK Lone Hospital) in Jaipur and Lady Hardinge Medical College & Kalawati Saran Children’s Hospital New Delhi, som er involvert i det aktive partnerskapet nå. Samarbeidet med IPGMER and SSKM Hospital i Kolkata ble avsluttet i mai 2013 og Kalawati Saran Children’s Hospital kom med I samarbeidet i februar 2017.

 

Prosjektet har den norske ambassaden i New Delhi med som støttepartner og har samarbeidet tett med NIPI-programmet/ Norad siden oktober 2013.

 

Lærdommer
Partnerskapet rapporterer viktigheten av forankring i ledelse og støtte fra lokale helsemyndigheter som avgjørende for gjennomføringen og fremgang i prosjektet. Styrking av sykepleie som fag i en hierarkisk struktur er avhengig av et bredt teamsamarbeid med leger og annet fagpersonell. Tett dialog mellom partene og oppfølging av deltakere på utveksling er også viktig.

 

Hvor mye
Midlene som tildeles gjennom Fredskorpset er knyttet opp til reelle utgifter ved selve utvekslingen av personell. Det er ingen frie midler i dette programmet, bortsett fra et lite budsjett til utstyr som er nødvendig for å nå målsetningene. Imidlertid støtter Oslo universitetssykehus opp med betydelig bidrag til lønnsmidler og utstyr, og NIPI-programmet har bidratt med ressurser for å hente inn kompetanse fra den norske melkebanken ved OUS.

 

Fredskorpset støttet prosjektet med følgende summer:

  • 2013/2014: 2 531 22 NOK
  • 2014/2015: 2 531 043 NOK
  • 2015/2016: 3 239 369 NOK
  • 2016/2017: 3 805 056 NOK

 

Kilder

  • Narrative og finansielle rapporteringer til Fredskorpset fra partnerskapet.
  • Publiserte nyhetssaker fra kommunikasjonsavdelingen på OUS.
  • Referater fra møter og besøk hos partnere.
  • Presentasjoner fra partnerrepresentanter og deltakere i prosjektet.