– Å være juniorekspert er en skikkelig døråpner

– En typisk arbeidsdag for meg er å være både høyt og lavt. Det kan være å skrive talepunkter og overvåke medier, til å møte generalsekretæren og statsoverhoder i regionen jeg jobber med, sier Linda Hjelle.

Hjelle, som opprinnelig kommer fra Jølster i Vestland fylke, jobber for tiden som juniorekspert (JPO) i FN-sekretariatet i New York.

Norge finansierer hvert år et knippe stillinger i FN-systemet. Disse kalles juniorekspertstillinger, såkalte JPO-stillinger, eller UNV-stillinger (United Nations Volunteers). Norec (Norsk senter for utviklingssamarbeid) koordinerer arbeidet med rekruttering til disse stillingene.

Får bidra med kompetanse

Som juniorekspert jobber du vanligvis to år på samme kontor i en FN-organisasjon, og et tredje år på et kontor et annet sted i verden. Slik får du erfaring både fra et feltkontor og fra et hovedkvarter i FN.

Et UNV-oppdrag skiller seg litt fra en JPO-stilling. Et oppdrag som UNV varer som oftest ett år, med mulighet for ett års forlengelse. Som UNV jobber du hos FN-organisasjoner som er i felt. Du får mulighet til å bidra med kompetansen din for å løse ulike utfordringer innen utvikling, fred og sikkerhet, og menneskeretter.

Selv om tittelen JPO eller UNV er felles for stillingene, kan arbeidsoppgavene være høyst forskjellige, alt etter hvilket kontor du jobber på.

Ønsker å forstå verden bedre

Da Hjelle så utlysingen for JPO-stillingen i New York, skjønte hun med en gang at hun måtte søke.

– Jeg har et ønske om å være en del av de globale prosessene. Samtidig ønsker jeg også å forstå verden, møte folk fra ulike bakgrunner og kulturer, samt være en del av smeltedigelen i New York, sier Hjelle.

Hun jobber i DPPA (Department of Political and Peacebuilding Affairs), og har region Nordøst-Asia og Stillehavet som sitt hovedfelt. Hver dag er full av lærdom.

– Jeg håper jeg tar med meg de perspektivene som jeg får fra de globale prosessene ned på lokalt plan senere i livet. Jeg føler at det å være JPO i New York åpner utrolig mange dører for meg, sier Hjelle.

Ser flere innfallsvinkler

Det er Gyda Koren enig i. Hun jobber for tiden som juniorekspert i Verdens matvareprogram på regionkontoret i Kenya.

– Jeg får en bred erfaring på fagfeltet mitt. I regionen vår er det tørke på Afrikas horn, krig i Etiopia og flom i Sør-Sudan. Jeg får mulighet til å jobbe med beskyttelse gjennom mange forskjellige innfallsvinkler, noe som både er spennende og lærerikt, sier Koren.

Hun er klar på at dersom du lurer det minste på om juniorekspert kan være noe for deg, så bør du søke når sjansen byr seg.

– Det vil jeg absolutt anbefale. Spesielt hvis du synes stillingsutlysingen samsvarer med kompetansen eller interessefeltet ditt. Les deg opp på hjemmesidene til organisasjonen, prøv å finne ut hva som er mandatet deres og se om det er noe som interesserer deg, seier Koren.

Skulle du være en av de heldige som blir kalt inn til intervju, har hun følgende råd:

– Les deg opp på kompetansebasert intervju, for det er det som er den mest vanlige intervjuformen i FN. Lykke til, sier Koren.

Statsråd med FN-bakgrunn

FN-systemet er stort og jobbmulighetene nesten uendelige. Derfor blir mange av de som starter karrieren sin i FN rett og slett værende. Andre finner raskt ut at kompetansen de har opparbeidet seg, kommer godt til nytte andre steder. Som for eksempel statssekretær i Utenriksdepartementet, Bjørg Sandkjær (Sp).

Sandkjær startet som konsulent for FNs utviklingsprogram UNDP, før hun søkte seg inn i FN-systemet på det som i dag heter Young Professionals Programme.

– Jeg jobbet nesten fire år på FNs økonomiske kommisjon i Afrika, med base i Addis Abeba i Etiopia- Videre drog jeg til Genève på kontrakt med Unicef, der jeg jobbet med vaksine noen år, forteller Sandkjær.

Har vært viktig for den videre karrieren

Bakgrunnen for at hun søkte seg til FN var et ønske om å jobbe for en multilateral organisasjon, for å jobbe sammen alle verdens land og gjennomføre de gode vedtakene som de blir enige om.

Hun er ikke i tvil om at bakgrunnen fra FN har vært viktig for hennes videre yrkesliv.

– Jeg har nok fått et litt annet perspektiv. Man lærer at det finnes forskjellige måter å se verden på, og at ting ikke alltid er slik som vi ser det fra Norge. Det å se problemstillinger fra ulike vinkler, er nok det jeg sitter mest igjen med etter mange år i FN-systemet, sier Sandkjær.

Derfor er FN viktig for Norge

Mens hun jobbet i FN, opparbeidet hun seg også et stort nettverk over hele verden, noe hun har stor nytte av også i dag. At FN er viktig for Norge, er Sandkjær tydelig på.

– FN forvalter en regelstyrt verdensorden, og FN forvalter folkeretten. Skal vi ha en verden der det ikke er sånn at det er den sterkeste som vinner, men at vi setter oss ned og finner løsninger sammen, så er det FN som er stedet for det, sier Sandkjær.

Regjeringen er klar på at det er ønskelig at flere nordmenn jobber innen FN-systemet.

– Det er viktig at det fins nordmenn som jobber i FN-systemet og tar med Norges perspektiver dit. Og det er viktig at nordmenn får erfaring fra FN-systemet og tar den med tilbake til Norge. Slik det er i dag er Norge underrepresentert i FN-systemet, sammenlignet med våre bidrag. Derfor oppfordrer vi flere nordmenn til å søke seg inn i FN-systemet, sier Sandkjær.