Fra juniorekspert til fast stilling i FN: – Lær systemet først

For fire år siden startet Anab Ovidie Grand som norskfinansiert juniorekspert i FN. Nå flytter hun til Bonn for å lede en internasjonal satsing – og sørge for at naturen faktisk teller når beslutningene tas.

– I starten brukte jeg mye tid på å forstå hvordan ting faktisk fungerer: budsjett, prosedyrer og beslutningslinjer. Det er ikke det mest synlige arbeidet, men det avgjør hva du får til senere. 

Satsingen hun leder er et flerpartsfond med sekretariat hos FNs utviklingsprogram (UNDP). Det skal få nasjonale handlingsplaner for naturmangfold ut av skuffen og over i praksis. 

– Mange land har planer og mål. Vår jobb er å hjelpe land med å gjøre planer om til handling, sier Anab. 

Tiltakene som støttes er basert på landenes egne behov: restaurere ødelagte økosystemer, bremse avskoging og utvikle løsninger som lar lokalsamfunn bruke naturressurser uten å tære dem i stykker. 

Nå er stillingen hennes i hovedsak finansiert av Tyskland, men veien inn gikk gjennom den norske juniorekspertordningen. 

Et faglig fortrinn 

Da Grand søkte på juniorekspertstillingen i UNDP i 2021, gikk hun inn i et fagfelt som fortsatt var nytt i norsk sammenheng: koblingen mellom klimaendringer, fred og sikkerhet. 

Hun kom ikke uforberedt. Som juniorforsker ved NUPI arbeidet hun med klimarelaterte sikkerhetsrisikoer i både Somalia og Sør-Sudan. Før det var hun politisk rådgiver ved Norges delegasjon til Den afrikanske union i Addis Abeba. 

– På det tidspunktet var jeg en av få juniorprofiler i Norge med erfaring fra klima, fred og sikkerhet, sier hun. 

Når klima blir et sikkerhetsspørsmål  

I New York jobbet Grand med å få klima og sikkerhet høyere opp på agendaen i FN-systemet. 

Hun oversatte komplekse sammenhenger til konkrete saker medlemsland måtte ta stilling til. 

– Klimaendringer fører til konkrete sikkerhetsutfordringer. Folk blir drevet på flukt. Bønder kan havne i konflikt om vann og jord. Kvinner kan bli mer utsatt for overgrep fordi de må gå lenger for å hente vann. 

Poenget måtte treffe – også hos dem som sitter med makten. 

 Opplæring for 80 land  

Ett av de viktigste grepene var å samle folk som faktisk skulle bruke kunnskapen i praksis. 

Det gjorde hun gjennom Climate, Peace and Security Experts  Academies, et opplæringsprogram for ansatte i departementer og offentlig forvaltning. 

Gjennom fem runder samlet de 245 deltakere fra UNDP og offentlige institusjoner fra 80 land. 

– Målet var enkelt: å gi folk kunnskap de kunne bruke i egen jobb. For noen handlet det om koblingen mellom klima og konflikt. For andre handlet det om ressursforvaltning, innenrikssikkerhet eller samarbeid på tvers av sektorer. 

Rundt samme bord satt deltakere fra land som Papua Ny-Guinea, Timor-Leste, Kenya og Argentina. 

Hun løftet ungdom inn i arbeidet 

I flere av landene der UNDP jobber med klima- og sikkerhetsspørsmål, er befolkningen svært ung. I Somalia er rundt tre fjerdedeler under 35 år, likevel var ungdom lenge nesten fraværende i klima- og sikkerhetsarbeidet. 

– Jeg opplevde det som en mangel. Når unge utgjør en så stor del av befolkningen, må de også få en stemme og en plass ved bordet.  

Grand tok selv initiativ til å endre på det. 

Hun laget et eget program for unge ansatte i departementer og forvaltning, CPS Academy Youth Edition. I tillegg hun et policy-notat om ungdom, klima, fred og sikkerhet. 

– Det var ingen som ba meg gjøre det. Jeg så et behov – og tok tak.  

Arbeidet fikk også ringvirkninger internt i UNDP-systemet. Etter hvert opprettet Youth4Climate, UNDPs finansieringsordning for ungdomsorganisasjoner, et eget tematisk område for klima, fred og sikkerhet. 

Grand samarbeidet med teamet bak ordningen for å definere satsingen, slik at ungdomsorganisasjoner kunne søke støtte til arbeid i skjæringspunktet mellom klima og sikkerhet. 

I 2026 lyses midlene ut for andre år på rad. Det gir unge aktører mulighet til å utvikle prosjekter som skal bidra til både grønnere og tryggere lokalsamfunn. 

Da teorien ble virkelighet 

Grand hadde flere oppdrag i Somalia. I 2024 ble hun utstasjonert i Mogadishu som Climate Security Specialist – et arbeid som bygget på prosjektet «Climate Security in Somalia» som hun var medansvarlig for. 

Der jobbet hun blant annet med workshops for departementer og med å utvikle prosjektforslag – noen på opptil 15 millioner dollar. 

– Det var en helt annen arbeidshverdag enn i New York. Du går fra åpne kontorer til å bo beskyttet av høye murer på compound. 

Hun reiste også til Hargeisa i nord og Baidoa i sør. I Baidoa så hun en stor leir for internt fordrevne. 

– Mange hadde flyktet dit fordi tørken hadde ødelagt jordbruksområdene deres. Da blir koblingen mellom klima, ressursmangel og sikkerhet veldig konkret.  

Det ble et vendepunkt. 

– Når du ser hvordan tørke, flukt og ressursmangel henger sammen, skjønner du at dette ikke bare er klimaforandringer. Det er sikkerhetsutfordringer. 

Hun byttet spor 

Det siste året som juniorekspert byttet hun fagspor internt i UNDP. Arbeidet med klima, fred og sikkerhet førte henne gang på gang inn i naturspørsmål og ressursforvaltning – og hun kjente at det var der nysgjerrigheten hennes lå. Hun ville forstå mer av hva som faktisk skjer når naturgrunnlaget svekkes, og hvordan det kan håndteres i praksis. 

Hun tok kontakt med lederen for naturavdelingen for å lodde mulighetene. 

Det siste året var hun delt mellom to løp: matsystemer, ressursmobilisering og partnerskap – og oppbyggingen av flerpartsfondet, NBSAP Accelerator Action Account (NBSAP AAA). 

I starten på fondet var fokuset hennes på det operative: hvilke prosjekter flerpartsfondet skal støtte, hvordan søknader skal vurderes, hvordan styret skal beslutte – og hvordan pengene skal følges opp. 

– Jeg satt i praksis med hele oppsettet: alt som må være på plass før du kan gi penger til prosjekter. 

Som sekretariatsleder (Secretariat Coordinator) har hun nå det overordnede ansvaret for å sy sammen innsatsen mellom FN-organisasjonene, giverlandene og landene som mottar støtte. Rett før hun gikk ut i foreldrepermisjon, fikk fondet godkjent sine første prosjekter. 

– Jeg gleder meg mest til å se hva midlene faktisk går til – og hva de gjør med folks liv. 

Menneskene bak tallene 

– På globalt nivå er det lett å se tallene først. Men dette handler om mennesker. 

Selv søknader, rapportering og budsjett handler til slutt om konkrete liv. 

Hun mener det er viktig å holde fast ved det perspektivet, også i det daglige arbeidet. 

– Det kan være så konkret som bedre tilgang til mat og inntekter, eller at lokalsamfunn får reell innflytelse på hvordan naturressursene forvaltes. 

Derfor betyr det også mye å få bli i systemet: 

– Når stillinger kuttes og mye er usikkert i FN, betyr det enormt mye å få denne muligheten. 

På fire år har Grand gått fra juniorekspert til fast jobb – og videre inn i en lederrolle. Hva mener hun selv var avgjørende? 

Råd til deg som søker 

Et råd fra hennes første leder i UNDP ble en rettesnor gjennom alle de fire årene som norskfinansiert juniorekspert. Grand skrev det ned og hadde det hengende på skrivebordet hele perioden: 

Hun beskriver det som et råd som formet måten hun jobbet. 

– Det handler om å lære seg å tenke hele oppgaven selv. Ikke bare gjøre én liten del, men forstå helheten. Hvem må du snakke med? Hvilke perspektiver mangler? Hvor kan det gå galt? Hva må forbedres? 

For Grand ble det særlig viktig å aldri levere noe halvferdig. 

– Ha ett øye for detaljene, samtidig som du ser hele oppgaven fra alle vinkler. Da blir du en ressurs. 

Hun mener også synlighet er viktig i FN-systemet. 

– Du jobber med mennesker fra 193 land. Ingen vet hva du kan hvis du ikke viser det fram selv. Det handler ikke om å rope høyest, men om å bidra godt og sørge for at arbeidet ditt blir lagt merke til.