Martine (32) arbeider med å gjenoppbygge Ukraina

Som juniorekspert i FN er Martine Jahre en viktig brikke for at Ukraina kan fortsette å levere grunnleggende tjenester, selv om landet er i krig.

– Det er givende arbeid med mange dyktige folk, de fleste lokalt ansatte ukrainere. Du får mye ansvar hvis du tar de sjansene du får, sier Jahre.

Hun kommer fra Lommedalen i Bærum, men skjønte tidlig at hun ønsket å se mer av verden. Samfunnsengasjementet ble for alvor vekket da hun ble med i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) på Blindern.

Etter det, ballet det bare på seg. I året som har gått har hun jobbet som juniorekspert i FNs utviklingsprogram UNDP. Her har hun jobbet som analytiker innen energi og miljø, noe hun skal fortsette med det kommende året. Arbeidshverdagen rommer mye forskjellig.

– UNDP jobber med langsiktig utvikling. Vi arbeider tett på departementene i Ukraina, arbeider med strategier for gjenoppbygging, planlegging og gjennomføring av store prosjekter sammen med nasjonale og lokale myndigheter, forteller Jahre.

Viktig å opprettholde energiforsyning

Med andre ord bidrar UNDP til at Ukraina kan fortsette å fungere og levere tjenester til innbyggerne, selv om landet er i krig på andre året.

Siden invasjonen i 2022 har Russland fyrt 1500 missiler, droner og granater mot energisystemet i Ukraina. Landets evne til å produsere kraft har falt med 51 prosent.

Angrepene mot energiforsyningen har også gitt ringvirkninger på andre områder. Da Kakhovka-demningen ved vannkraftverket i Kherson ble sprengt, førte flomvannet med seg miner til tidligere trygge områder og gjorde disse uegnet for jordbruk.

Jahre peker på at å opprettholde energiforsyning og infrastruktur i et land i krig, er essensielt.

– Har du ikke strøm og varme, klarer ikke folk å leve der. Og det er nettopp derfor tidlig gjenoppbygging er så viktig. Vi må gjøre det levelig for folk å bli og returnere til Ukraina, forklarer Jahre.

Holder styr på 15 prosjekter

Jahre har arbeidshverdagen sin på UNDP sitt landkontor i hovedstaden Kyiv. En by med rundt tre millioner innbyggere, og største byen i Ukraina.

– Jeg bor en halvtime fra kontoret, og enkleste måten å komme seg til jobb på, er å gå. Nabolaget mitt er fullt av sjekkpunkter som stadig blir flyttet på, og de må jeg unngå for å komme meg fram, sier Jahre.

UNDP-kontoret i Kyiv har tre store team. Jahre arbeider i teamet som arbeider med energi og miljø.

– Vi skal trekk støtte og passe på at 15 prosjekter med over 100 prosjektmedarbeidere leverer, gjennomfører og når målene som er satt. Vi er ansvarlige for å rapportere dette til nasjonale og lokale myndigheter, til den ukrainske befolkningen, donorer og til FN-systemet både regionalt og globalt, forklarer Jahre.

Variert arbeidsdag

En typisk arbeidsdag er en god blanding av analysearbeid, oppfølging av prosjekter, søknadsskriving og strategiplanlegging. I tillegg skal mye koordineres med landkontoret, og med UNDP-kontorer i andre byer i Ukraina, med regionskontoret i Istanbul og hovedkontoret i New York.

– Vi følger, for eksempel, opp ukrainske myndigheter og andre partnere for å sørge for at prosjektene vi planlegger og iverksetter er prioritert og noe den ukrainske befolkningen trenger, forteller Jahre.

De har også møter med donorer. Eksempelvis er Norge en donor som har gitt omfattende støtte gjennom Nansen-programmet. I løpet av 2024 er det forventet at over 1,2 millioner mennesker i Odesa, Kharkiv og andre områder av Ukraina vil dra nytte av Nansen-programmets støtte gjennom UNDP Ukraina.

– Vi søker om tilskudd til konkrete tiltak. Hvis vi får positivt svar på søknaden, skriver vi kontrakt og avtaler om koordinering, rapportering og fremdriftsplan for prosjektet, sier Jahre.

Er alltid i beredskap

Selv om hun arbeider mest på kontoret i Kyiv, har hun også vært ute i felt, nærmere krigsområdene, for å se arbeidet som blir gjort.

Selv om dagene er travle, og dagliglivet fungerer bra i Kyiv, legger hun ikke skjul på at det er krevende å jobbe i et land der flyalarmen går daglig.

– Du er mentalt og fysisk i konstant beredskap. Missilene kan treffe så vilkårlig, og det er i perioder angrep nesten hver eneste dag. Innimellom tenker jeg jo på at det er en risiko å være her. Flere kollegaer har jo blitt rammet allerede, også her i Kyiv. Men det er jo akkurat det de ønsker med bombingen – å skape frykt, påpeker Jahre.

Hun understreker at hun ser på seg selv som privilegert.

– Jeg kan reise ut av landet og få pauser. Men for de fleste ukrainerne er ikke det en mulighet. Og det kjenner jeg en del på, sier Jahre.

Sover av og til i badekaret

Hun roser systemene de har tilgang på for å få informasjon om angrep.

– Man kan ikke løpe til bomberommet hver gang flyalarmen går, for da får man ikke gjort noe annet. Når flyalarmen går, får vi ganske raskt beskjed om hva alarmen skyldes, og om det er missiler eller droneangrep på gang. Er det missiler på vei i vår retning, går vi i bomberommet eller i dekning på en eller annen måte. Dette er krevende hvis det skjer ofte under hektiske arbeidsdager, sier Jahre.

Hjemme i leiligheten tar hun også sine forholdsregler.

– Du bør ha to vegger mellom deg selv og gata dersom alarmen går. Så hjemme sover jeg i badekaret eller i gangen. Det har blitt noen netter der, for å si det sånn, sier Jahre.

Men til tross for tidvis krevende forhold, trives hun svært godt som juniorekspert i Kyiv.

– Jeg har veldig mange gode venner og kolleger. Og jeg kjenner meg godt ivaretatt og trygg nå, sier Jahre.

Få fram hva du kan

Av utdanning har hun en bachelor i statsvitenskap, der hun tok ett år i utlandet. Videre har hun master i sikkerhet og risikoledelse fra universitetet i København. At hun havnet som juniorekspert er litt tilfeldig.

– Jeg søkte stillingen av flere grunner. Både på grunn av det faglige innholdet, at det var i Ukraina og at jeg har et generelt engasjement og en interesse for sikkerhetspolitikk, sier Jahre.

Nåløyet er trangt dersom man ønsker en stilling som juniorekspert i FN, men Jahre har noen tips å komme med.

– Husk at den som leser søknaden din bare bruker ett eller to minutter på det. Da gjelder det å skille seg ut fra resten av søkermassen, sier Jahre.

Les utlysningsteksten nøye og komprimer erfaringene du har å tilby.

– Det er viktig for dem å forstå hvilken kompetanse du sitter på. Og den forståelsen må de få kjapt, sier Jahre.

Hun legger til at det kan være lurt å forstå den store konteksten – rett og slett forstå hva utlysningsteksten ber om.

– Jeg spilte på at jeg har forståelse for risiko, krisehåndtering og hvordan FN opererer i kriserespons. For denne stillingen handlet det om å forstå konteksten; Ukraina er i krig, og da måtte jeg forme det jeg sa og forberede meg til intervjuet deretter, sier Jahre.

• Les også: Henrik er JPO i New York
• Les også: Gyda er JPO i Kenya

Juniorekspertordningen er en vei inn i FN

Dersom du tror en stilling som juniorekspert er noe for deg, råder hun deg til å søke.

– Det er kjempevanskelig å komme seg inn i FN for de fleste. Du konkurrerer med ekstremt mange flinke folk med mye erfaring. Men juniorekspert-ordningen er en super mulighet for nordmenn. Og FN trenger nordmenn, sier Jahre.

Selv er hun, per i dag, eneste nordmann hun kjenner til som er ansatt i FN i Ukraina.

Hun ser ikke bort fra at hun fortsetter i FN etter at perioden som juniorekspert er over.

– Det største problemet at det er så mye interessant å jobbe med, og FN er ett av mange utrolig spennende alternativ, sier Jahre.

Erfaringen hun har fått som juniorekspert har åpnet opp en verden med energisikkerhet, internasjonal sikkerhetspolitikk og forsvar som er svært spennende.

– Vi får se hva som skjer. Mulighetene ligger i alle fall der. Men det nytter jo ikke å planlegge alt, heller. Jeg prøver i hvert fall å ta ting litt som de kommer og gripe de mulighetene som dukker opp, sier Jahre.